Paris 2010

Bloggen min har vært forsømt siden siste samling. Det har vært så mye lesing i tillegg til jobben på skolen. Plakaten min har ikke vært prioritert, men nå som hjemmeeksamen er unnagjort så har jeg endelig tid til å spore opp plakaten min. Jeg har brukt mye tid på å redigere teksten og nå tror jeg at jeg er fornøyd med plakatens utseende. Hadde en del problemer med å laste det opp til min blogg siden. Måtte lagre det på nytt igjen som pdf fil.  

Om tilpasset opplæring

Hva er tilpasset opplæring?

Kunnskapsløftet's (LK06) overordnede mål er å øke omfanget av tilpasset opplæring for at elever skal prestere bedre faglig og lærlinger være utstyrt med faglig kompetanse for å møte arbeidslivet. "Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov og at de får de samme muligheter til å utvikle seg". For å gi elever og lærlinger bedre tilpasset opplæring vil det blant annet kunne bli satt i verk omfattende kompetanseutviklingstiltak for skoleledere, lærere og instruktører: (Det kongelige utdannings- og forskningsdept., 2004:3)

I Reform 94 og Reform 97 sto fellesskapet sterkest. Fellesskapsundervisning den mest utbredte, mens den vanligste formen for tilpasset opplæring ifølge lærerne er å gi hjelp til elevene og ved å la dem jobbe i grupper eller i par (Dale og Wærness 2003).

Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut fra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt og fysisk. Det kreves kompetanse av de som skal lære og at de ressursene som trengs er tilgjengelige for å kunne gi best læring.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) i grunnskolen og videregående opplæring - grunnopplæringen - danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, som igjen gir de overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring; undervisningspraksis som tar hensyn til individuelle interesser, evner og behov. Opplæringsloven §5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning http://www.elevsiden.no/.

Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres i høyeste grad av måloppnåelsen, jfr. opplæringsloven §1-2. Denne tilpasningen betyr tilrettelegging av opplæringen ut fra elevenes ulike forutsetninger og evner. Ulike elever får ulik opplæring.

Det må nevnes her de fem kompetansemålene i læreplanen for fag som er følgende: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy.

(Bildene over er laget av "lillegruppen" på skolen vår som er i "tilrettelagt opplæring". Design og Håndverk- linjen hadde en utstilling før påske med tema Båtbyggertradisjon i Salten.)

(Disse er hentet fra samme utstillingen og er laget av LOSA- elever fra Beiarn. De var på skolen hele den siste uken før påske for å gjøre ferdig prosjektet for utstillingen. Alle arbeid er laget av elever på Design og Håndverk.)

I skolepraksis må det være opp til læreren , i hans eller hennes planlegging av de konkrete undervisningssituasjoner, å avgjøre hva som kan være hensiktsmessig undervisningsopplegg for å skape en tilpasset opplæring. Forskningens oppgave er å beskrive det skolepraktiske feltets egne vurderinger av hva en tilpasset opplæring kan innbære av formål og materiell.  

I rapporten om tilpasset opplæring er det satt stor fokus på inkludering som utgangspunkt  for elevene med spesielle behov. Disse elevene som går på de "vanlige" skoler, og som har spesielle behov har undervisning organisert på ulike segregerende vis innenfor skolen.  

Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

Da læreplan L97 ble innført, hadde ikke digital kompetanse en sentral rolle i et læreplanverk. Introduksjonen av Kunnskapsløftet (LK06) medførte at skolereformen fikk et helt nytt fokus på IKT og digital kompetanse, og har derfor fått en enorm statusheving slik at IKT har kommet for fullt inn i pensum for så og si all utdanning. Bruken av digitalt verktøy fikk så stort fokus at den ble regnet som den femte integrerte basiskompetansen i alle fag på alle nivå  i fagplanene. Utfordringen vil være å få IKT og digital kompetanse til å fungere i praksis.

Digital kompetanse i LK 06 kan være en katalysator for å fremme en mindre teknisk og mer helskapelig forståelse av digital kompetanse i vårt samfunn. Økt bruk av datamaskiner i læringsarbeid istedenfor økt antall maskiner. Sett mer fokus på pedagogisk bruk av IKT i skolen enn et overdrevet fokus på tekniske barrierer; mer fokus på det faglige innholdet. Det må være et overordnet krav at lærerne kan mestre bruken av de tilgjengelige digitale verktøyer.

Det å ha digital kompetanse gir elevene utvidet tilgang til kunnskap hentet utenfra. Bredbåndsteknologi og internett påvirker dette og gir elevene nye inngangsmuligheter i læringsprosessen. Elevene blir både forbrukere og produsenter i læringsmiljøet. Dette er til stor hjelp i f.eks. prosjektarbeid. Her er det viktig å forstå at skolen fortsatt er det sentrale læresenteret mens bruken av digitale verktøyer er hjelpemidler i undervisningen, innforstått med at det som elevene henter utenfra må stå i forhold til lærestedets pensum.

"Begrepet "situert læring" oppstår når man ser på en læringsaktivitet i tett sammenheng med situasjonen den inngår i, f.eks. å skrive et innlegg i et diskusjonsforum - eller innlede til diskusjon om et aktuelt tema - eller skrive en medstudentrespons." (hio.no, Sissel Eeg-Larsen). I det daglige kan det vel kalles situert læring når eleven har kontakt med lærere, venner, slekt eller medelever utenfor lærestedet, diskuterer fritidssysler, hobbyer, kultur etc. og kan dra nytte av hverandres erfaringer.

Ved bruk av digitalt verktøy i undervisningen blir det i utgangspunktet mindre bøker å forholde seg til, ordbøker og leksika lånes lite ut fra biblioteket. Elektroniske bøker på internett, fjernundervisning via telefon/video og elektroniske lydbøker blir mer og mer vanlig i læringen. Den digitale læringsrevolusjonen medfører også bruk av et eget omfattende vokabular/terminologi. Her må elevene lære seg å bruke terminologien riktig, ha en "etiquette" som viser at man forstår og respekterer "dataspråket".

Læring via bruk av digitalt verktøy har et stort mangfold. Det finnes mange forskjellige digitale verktøyer og mange muligheter for bruken av hvert enkelt av disse. Nå kan elevene tilegne seg læring på nett 24 timer i døgnet, det er bare fantasi og interesse som setter begrensninger.

Fremmed blogg

Jeg fant denne bloggen av Lisa Stornes som jobber som lærer ved Sauda videregående skole - Nettskolen i Rogaland. Hun skriver om tema Individuell opplæring; ikke for elevene, men for de som underviser.

Det å la lærerne bruke litt av den bundne tiden hver uke til å blogge, twitte, del og bruk og lignende som en del av arbeidsoppgavene deres på arbeidsplassen. Hun hevder at det er vanskelig å finne tid til å drive felles kompetansehevingstiltak med tanke på bedre bruk av teknologi i skolen. Kunne det brukes "blogging" i kompetanseheving for lærerne? For mange kan dette være en god arena for refleksjoner rundt egen praksis og å kunne lære å bruke verktøyet. Etterhvert kunne man utvide og videreutvikle sitt personlige læringsnettverk gjennom egen blogg og å lese og følge andres blogger om samme emner.

Hva med twitter som er mer uformell? Det er en diskusjonsside mellom personer fra hele verden som er interessert i bruk av teknologi i skolen. Del og bruk er også tatt med som et alternativ. Dette er en arena for både store diskusjoner om læringssyn og endring i praksis i skolen og mer konkrete diskusjoner om verktøy og undervisningsopplegg.

Hun har satt fokus på individuelt tilpasset kompetanseheving for alle som arbeider i skolen.  Det er vanskelig å drive felles kompetanseheving, for teknologien utvikler seg hele tiden; og det virker for henne mer fornuftig å finne løsninger som legger til rette for en kontinuerlig individuell læringsprosess.

Samling 2 (22.-23.mars)

Andre samling var meget interessant. Lærings- og læreplanteori og pedagogisk filosofi. Elisabeth Nilsen tok opp et med integrering og spesialundervisning. Vi hadde praktiske oppgaver som vi jobbet med i grupper.

Det jeg var meget spent på var å få laget en bildefortelling. Har klart å laste opp programmer på min pc helt uten problemer. Vi brukte halve av dag to til å bruke Photofiltre for å justere og beskjære bildene vi hadde tenkt å bruke i bildefortellingen ved bruk av PhotStory 3.

Bildefortelling - Min sommerhage

Jeg som ikke er født og oppvokst i Norge, har vært fascinert av årstidene siden jeg kom til dette landet. Jeg kom hit i 1982 om høsten. Jeg husker jeg stusset så på det med temperatur ute for jeg var ikke vant til å gå med jakke hjemme i det hele tatt. Så kom vinteren og jeg så at det var sort og hvitt overalt. Men når all snøen smeltet vekk; var det magisk for meg å se alle de flotte fargene i hagen til min svigermor. Alt det grønne og de fargerike blomstene i hennes hage.

Det var alltid min hobby å stelle blomstene til min mor hjemme på Filippinene. For det meste er det diverse typer orkideer siden hun var medlem av en orkideklubb. Har også prøvd orkideer innendørs i Norge, men de blir aldri så frodige som de min mor hadde.

Jeg er heldig å ha en ganske stor hage, slik at jeg kan ha diverse planter og blomster ute om sommeren. Det er ren terapi for meg å jobbe i min hage fra vår til høst. Der har jeg stort sett satset på liljer, og her er hagen min som jeg gjerne vil dele med dere i bilder.

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

Hva er en læreplan?

Begrepet læreplan handler om innholdet i det som skal læres, arbeidsmåter som skal brukes og hvordan læring av den enkelte vurderes. Teksten oppfattes skrevet som et formelt vedtatt dokument utarbeidet av de sentrale myndigheter, rettet mot det som skjer i skolen (Dundem 1990).

Jeg har lyst til å nevne LOSA(Lokalt Opplæringstilbud i Samarbeid med Arbeidslivet), utkantskolene som administreres fra oss. Disse elevene har akkurat samme rettigheter som de elevene vi har på vår skole og som møter opp til timen hver dag. Det kan være diverse grunner til at de ikke kan bo hjemmefra for å gå på skolen.

Vi har en del lærere som underviser elevene i Træna, Andøya, Lovund og Beiarn. Disse elevene har valgt å ta utdanning i hjemkommunene siden det er vanskelig for dem å være fysisk på skolen vår. Det betyr ikke at all undervisningen skjer kun ved data. Lærerne har fastsatte datoer der de er fysisk tilstede sammen med elevene sine i utkantskolen, men mesteparten av tiden de bruker til undervisning skjer pr. data. Disse lærerne har vanlig undervisning på skolen mens LOSA kun er en del av det hele.

Ved skolestart sender bibliotekaren bøkene de trenger dit enten per post, med lærerne eller sammen med IKT-ansvarlig når de får elev-pc utdelt (som regel første uka etter skolestart). Disse elevene har en veileder som er tilstede for å hjelpe dem med skolearbeidet. Lærerne som er fysisk på skolen vår sender oppgavene per mail på "It's learning" og elevene sender arbeidet igjennom "It's learning". Jeg har vært så heldig å få være tilstede mens en lærer brukte videokonferanseutstyr til undervisning til hele klassen i Beiarn.

Læreren ringer først veilederen på den aktuelle skolen og avtaler konferanse. Veilederen vil da slå på TV-apparatet og samtidig aktivere videokameraet på skolen. Nå kan læreren snakke samtidig som han ser elevene sine som sitter i klasserommet. Han bruker sin datamaskin og sender til samtlige elever de oppgavene de skal jobbe med i timen. Elevene kan stille spørsmål direkte til læreren. Alle oppgavene sendes på "It's learning".

Vi har også en liten gruppe som har spesielle behov ved undervisning. Da er undervisning tilrettelagt for dem. Biblioteket kjøper inn diverse bøker som er egnet for deres behov. Har en del CD-rom som er tilpasset dem. Spesielle elever som disse har lesetrening på biblioteket og da finner jeg bøker, lydbøker og filmer til dem. Det er viktig at vi bibliotekaren får innblikk i det elevene holder på med så vi kan være forberedt på å gi dem materialet de trenger til enhver tid. Har flinke lærere som i god tid informerer om hva som finnes på markedet og som passer disse elevene.

Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring - Den generelle delen av læreplanen

Som innledning har jeg hentet noen linjer fra Udir.no, sitat:
"Læreplanens formål i utdanningen er å bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Elevene får prøve ut og bli bevisst på egne evner og anlegg til å kunne foreta kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til å skape grunnlag for økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse.

Elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsområder i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene har mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen legger til rette ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv."
Sitat slutt.

Historisk sett er selve "oppskriften" for å tilegne seg denne læringen noe så spesiell som kristne og humanistiske verdier; likeverd, menneskeretter, evne til å skape, oppleve og formidle. Mennesket er et moralsk vesen som tar ansvar for egne valg og handlinger. Læringen forutsetter forståelse for språklige og kulturelle forskjeller, hensyn til minoritetsgrupper og funksjonshemmede, respekt for eldre og det motsatte kjønn.

Det fremste målet for utdanning er utvikling. Kreativitet, nysgjerrighet, drøm og fantasi styrker evnen til en stabil utvikling. Man må ta i betraktning at mye av vår historie inneholder store mengder lærdom.
Tradisjoner er også lærdom; erfaringer gjennom praktisk virke, tankevirksomhet (teoretiske skolefag) og kulturelle aktiviteter.

På alle livsfelter kreves kritisk skjønn, vurdering av alle inntrykk og fremtidige gjøremål. Man kan prøve og feile nesten i det uendelige, men dette er også noe man tar lærdom av. Denne delen av lærdommen gir grunnlag for å skaffe seg og vinne ny kunnskap.

Læringstiden skal gi eleven innsyn i variasjon og bredde i arbeidslivet.
Dette vil gi kunnskap om hjelpemidler som finnes for å effektivisere og lette arbeidsoppgavene. I dag har teknologien en eksplosiv utvikling, og her kreves det at man hele tiden følger med og er oppdatert. Her er det viktig at eleven på et tidlig tidspunkt viser driv og vilje til å lære.
Gode vaner og rutiner i utdanningstiden vil gjøre det enklere å fungere i et krevende, og til tider stresset, arbeidsliv.

Utdanningen foregår primært på skolen der læreren underviser systematisk og målrettet. Læreren er nødt til å tilpasse undervisningen slik at alle elevene får med seg den nødvendige teorien, derfor må eleven selv ta initiativ til å lære og forstå de fag det er blitt undervist i. Eleven må kunne konfrontere nye og ukjente fagområder basert på det som allerede er tillært.

Tilegning av lærdom kan være sammensatt av flere instanser. Etter ungdomsskolen skal man videre og da er det mange skoler og linjer å velge mellom. Det er en utfordring i seg selv bare å prøve å gjøre rett valg.
Hvis man da har de rette forbindelsene, eneten privat eller i arbeidslivet, så vil man nok til slutt få de rådene som skal til for å gjøre de riktige valg.

Plukk opp hundeskiten

Det er stadige innlegg i avisene om problemer med hundeskit både her og der.

Politiet karakteriserer dette som et samfunnsproblem og kan derfor gjøre lite med dette. Det henvises i stedet til kommunale vedtekter om hundehold, og hundelovens kapittel 1,§3.

Denne miljøforurensingen dukker nå opp etterhvert som snøen smelter, klissete og illeluktende "kaker" langs gang-og sykkelveier og andre steder der mye folk ferdes.

Selvfølgelig er det mange som er flinke til å plukke opp etter hundene, men desverre ser det ut som flertallet ikke bryr seg. Det produseres hundeposer spesielt for dette.

www.webjournalisten.com

Denne nettavisen er et samarbeid mellom Norges Informasjonsteknologiske Høyskole (NITH) og NKI Nettstudier.

I hovedsak er denne beregnet på jounalistikkstudenter som benytter skolenes studier innen Nettjournalistikk. Benyttes som publiseringsmedium og virtuell redaksjon der materialet er underlagt åndsverkslovens bestemmelser.

Første samling - 22.-23. februar

Første dagen gikk med til å lage en blogg. Det var litt vanskelig siden det var første gang jeg har laget en egen blogg. Etter lunsj var det mer blogging og mot slutten av dagen var vi på omvisning på Universitetsbiblioteket. Temaer som ble tatt opp der er bibliotekets e-ressurser og Nasjonalbibliotekets gratisressurser.

Andre dagen hadde vi en fin forelesning av Geir Hareide Hansen om Web 2.0 og andre sosiale medier. Det var meget interessant. Etter lunsj var vi å hørte på Edvard Hoem om Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix på auditoriet. Mer blogging etterpå og arbeidsgruppe fordeling og arbeidsoppgaver mellom samlingene. Evaluering.

Første innlegg

Nå er bloggen endelig slik den kanskje skal være - inntil videre? Fra nå av kan fokus være på innhold. Her kommer stoff knyttet til de forskjellige oppgavene vi har i mellomperioden.