mandag 25. april 2011

Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

Da læreplan L97 ble innført, hadde ikke digital kompetanse en sentral rolle i et læreplanverk. Introduksjonen av Kunnskapsløftet (LK06) medførte at skolereformen fikk et helt nytt fokus på IKT og digital kompetanse, og har derfor fått en enorm statusheving slik at IKT har kommet for fullt inn i pensum for så og si all utdanning. Bruken av digitalt verktøy fikk så stort fokus at den ble regnet som den femte integrerte basiskompetansen i alle fag på alle nivå  i fagplanene. Utfordringen vil være å få IKT og digital kompetanse til å fungere i praksis.

Digital kompetanse i LK 06 kan være en katalysator for å fremme en mindre teknisk og mer helskapelig forståelse av digital kompetanse i vårt samfunn. Økt bruk av datamaskiner i læringsarbeid istedenfor økt antall maskiner. Sett mer fokus på pedagogisk bruk av IKT i skolen enn et overdrevet fokus på tekniske barrierer; mer fokus på det faglige innholdet. Det må være et overordnet krav at lærerne kan mestre bruken av de tilgjengelige digitale verktøyer.

Det å ha digital kompetanse gir elevene utvidet tilgang til kunnskap hentet utenfra. Bredbåndsteknologi og internett påvirker dette og gir elevene nye inngangsmuligheter i læringsprosessen. Elevene blir både forbrukere og produsenter i læringsmiljøet. Dette er til stor hjelp i f.eks. prosjektarbeid. Her er det viktig å forstå at skolen fortsatt er det sentrale læresenteret mens bruken av digitale verktøyer er hjelpemidler i undervisningen, innforstått med at det som elevene henter utenfra må stå i forhold til lærestedets pensum.

"Begrepet "situert læring" oppstår når man ser på en læringsaktivitet i tett sammenheng med situasjonen den inngår i, f.eks. å skrive et innlegg i et diskusjonsforum - eller innlede til diskusjon om et aktuelt tema - eller skrive en medstudentrespons." (hio.no, Sissel Eeg-Larsen). I det daglige kan det vel kalles situert læring når eleven har kontakt med lærere, venner, slekt eller medelever utenfor lærestedet, diskuterer fritidssysler, hobbyer, kultur etc. og kan dra nytte av hverandres erfaringer.

Ved bruk av digitalt verktøy i undervisningen blir det i utgangspunktet mindre bøker å forholde seg til, ordbøker og leksika lånes lite ut fra biblioteket. Elektroniske bøker på internett, fjernundervisning via telefon/video og elektroniske lydbøker blir mer og mer vanlig i læringen. Den digitale læringsrevolusjonen medfører også bruk av et eget omfattende vokabular/terminologi. Her må elevene lære seg å bruke terminologien riktig, ha en "etiquette" som viser at man forstår og respekterer "dataspråket".

Læring via bruk av digitalt verktøy har et stort mangfold. Det finnes mange forskjellige digitale verktøyer og mange muligheter for bruken av hvert enkelt av disse. Nå kan elevene tilegne seg læring på nett 24 timer i døgnet, det er bare fantasi og interesse som setter begrensninger.


2 kommentarer:

  1. Mye godt i dine refleksjoner om den digitale læringsrevolusjonen: pedagogisk bruk av IKT, IKT som katalysator for læring, læring i kontekst (situert læring), elevene som kunnskapsprodusenter.
    Bibliotekarer og lærere har fått nye utfordringer og muligheter i tilrettelegging for læring.

    SvarSlett
  2. Et veldig omfattende tema, men fant noen elementer som jeg synes er interessante i min bibliotekhverdag.

    SvarSlett