Om tilpasset opplæring

Hva er tilpasset opplæring?

Kunnskapsløftet's (LK06) overordnede mål er å øke omfanget av tilpasset opplæring for at elever skal prestere bedre faglig og lærlinger være utstyrt med faglig kompetanse for å møte arbeidslivet. "Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov og at de får de samme muligheter til å utvikle seg". For å gi elever og lærlinger bedre tilpasset opplæring vil det blant annet kunne bli satt i verk omfattende kompetanseutviklingstiltak for skoleledere, lærere og instruktører: (Det kongelige utdannings- og forskningsdept., 2004:3)

I Reform 94 og Reform 97 sto fellesskapet sterkest. Fellesskapsundervisning den mest utbredte, mens den vanligste formen for tilpasset opplæring ifølge lærerne er å gi hjelp til elevene og ved å la dem jobbe i grupper eller i par (Dale og Wærness 2003).

Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut fra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt og fysisk. Det kreves kompetanse av de som skal lære og at de ressursene som trengs er tilgjengelige for å kunne gi best læring.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) i grunnskolen og videregående opplæring - grunnopplæringen - danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, som igjen gir de overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring; undervisningspraksis som tar hensyn til individuelle interesser, evner og behov. Opplæringsloven §5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning http://www.elevsiden.no/.

Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres i høyeste grad av måloppnåelsen, jfr. opplæringsloven §1-2. Denne tilpasningen betyr tilrettelegging av opplæringen ut fra elevenes ulike forutsetninger og evner. Ulike elever får ulik opplæring.

Det må nevnes her de fem kompetansemålene i læreplanen for fag som er følgende: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy.

(Bildene over er laget av "lillegruppen" på skolen vår som er i "tilrettelagt opplæring". Design og Håndverk- linjen hadde en utstilling før påske med tema Båtbyggertradisjon i Salten.)

(Disse er hentet fra samme utstillingen og er laget av LOSA- elever fra Beiarn. De var på skolen hele den siste uken før påske for å gjøre ferdig prosjektet for utstillingen. Alle arbeid er laget av elever på Design og Håndverk.)

I skolepraksis må det være opp til læreren , i hans eller hennes planlegging av de konkrete undervisningssituasjoner, å avgjøre hva som kan være hensiktsmessig undervisningsopplegg for å skape en tilpasset opplæring. Forskningens oppgave er å beskrive det skolepraktiske feltets egne vurderinger av hva en tilpasset opplæring kan innbære av formål og materiell.  

I rapporten om tilpasset opplæring er det satt stor fokus på inkludering som utgangspunkt  for elevene med spesielle behov. Disse elevene som går på de "vanlige" skoler, og som har spesielle behov har undervisning organisert på ulike segregerende vis innenfor skolen.  

Skulen og den digitale læringsrevolusjonen

Da læreplan L97 ble innført, hadde ikke digital kompetanse en sentral rolle i et læreplanverk. Introduksjonen av Kunnskapsløftet (LK06) medførte at skolereformen fikk et helt nytt fokus på IKT og digital kompetanse, og har derfor fått en enorm statusheving slik at IKT har kommet for fullt inn i pensum for så og si all utdanning. Bruken av digitalt verktøy fikk så stort fokus at den ble regnet som den femte integrerte basiskompetansen i alle fag på alle nivå  i fagplanene. Utfordringen vil være å få IKT og digital kompetanse til å fungere i praksis.

Digital kompetanse i LK 06 kan være en katalysator for å fremme en mindre teknisk og mer helskapelig forståelse av digital kompetanse i vårt samfunn. Økt bruk av datamaskiner i læringsarbeid istedenfor økt antall maskiner. Sett mer fokus på pedagogisk bruk av IKT i skolen enn et overdrevet fokus på tekniske barrierer; mer fokus på det faglige innholdet. Det må være et overordnet krav at lærerne kan mestre bruken av de tilgjengelige digitale verktøyer.

Det å ha digital kompetanse gir elevene utvidet tilgang til kunnskap hentet utenfra. Bredbåndsteknologi og internett påvirker dette og gir elevene nye inngangsmuligheter i læringsprosessen. Elevene blir både forbrukere og produsenter i læringsmiljøet. Dette er til stor hjelp i f.eks. prosjektarbeid. Her er det viktig å forstå at skolen fortsatt er det sentrale læresenteret mens bruken av digitale verktøyer er hjelpemidler i undervisningen, innforstått med at det som elevene henter utenfra må stå i forhold til lærestedets pensum.

"Begrepet "situert læring" oppstår når man ser på en læringsaktivitet i tett sammenheng med situasjonen den inngår i, f.eks. å skrive et innlegg i et diskusjonsforum - eller innlede til diskusjon om et aktuelt tema - eller skrive en medstudentrespons." (hio.no, Sissel Eeg-Larsen). I det daglige kan det vel kalles situert læring når eleven har kontakt med lærere, venner, slekt eller medelever utenfor lærestedet, diskuterer fritidssysler, hobbyer, kultur etc. og kan dra nytte av hverandres erfaringer.

Ved bruk av digitalt verktøy i undervisningen blir det i utgangspunktet mindre bøker å forholde seg til, ordbøker og leksika lånes lite ut fra biblioteket. Elektroniske bøker på internett, fjernundervisning via telefon/video og elektroniske lydbøker blir mer og mer vanlig i læringen. Den digitale læringsrevolusjonen medfører også bruk av et eget omfattende vokabular/terminologi. Her må elevene lære seg å bruke terminologien riktig, ha en "etiquette" som viser at man forstår og respekterer "dataspråket".

Læring via bruk av digitalt verktøy har et stort mangfold. Det finnes mange forskjellige digitale verktøyer og mange muligheter for bruken av hvert enkelt av disse. Nå kan elevene tilegne seg læring på nett 24 timer i døgnet, det er bare fantasi og interesse som setter begrensninger.

Fremmed blogg

Jeg fant denne bloggen av Lisa Stornes som jobber som lærer ved Sauda videregående skole - Nettskolen i Rogaland. Hun skriver om tema Individuell opplæring; ikke for elevene, men for de som underviser.

Det å la lærerne bruke litt av den bundne tiden hver uke til å blogge, twitte, del og bruk og lignende som en del av arbeidsoppgavene deres på arbeidsplassen. Hun hevder at det er vanskelig å finne tid til å drive felles kompetansehevingstiltak med tanke på bedre bruk av teknologi i skolen. Kunne det brukes "blogging" i kompetanseheving for lærerne? For mange kan dette være en god arena for refleksjoner rundt egen praksis og å kunne lære å bruke verktøyet. Etterhvert kunne man utvide og videreutvikle sitt personlige læringsnettverk gjennom egen blogg og å lese og følge andres blogger om samme emner.

Hva med twitter som er mer uformell? Det er en diskusjonsside mellom personer fra hele verden som er interessert i bruk av teknologi i skolen. Del og bruk er også tatt med som et alternativ. Dette er en arena for både store diskusjoner om læringssyn og endring i praksis i skolen og mer konkrete diskusjoner om verktøy og undervisningsopplegg.

Hun har satt fokus på individuelt tilpasset kompetanseheving for alle som arbeider i skolen.  Det er vanskelig å drive felles kompetanseheving, for teknologien utvikler seg hele tiden; og det virker for henne mer fornuftig å finne løsninger som legger til rette for en kontinuerlig individuell læringsprosess.

Samling 2 (22.-23.mars)

Andre samling var meget interessant. Lærings- og læreplanteori og pedagogisk filosofi. Elisabeth Nilsen tok opp et med integrering og spesialundervisning. Vi hadde praktiske oppgaver som vi jobbet med i grupper.

Det jeg var meget spent på var å få laget en bildefortelling. Har klart å laste opp programmer på min pc helt uten problemer. Vi brukte halve av dag to til å bruke Photofiltre for å justere og beskjære bildene vi hadde tenkt å bruke i bildefortellingen ved bruk av PhotStory 3.

Bildefortelling - Min sommerhage

Jeg som ikke er født og oppvokst i Norge, har vært fascinert av årstidene siden jeg kom til dette landet. Jeg kom hit i 1982 om høsten. Jeg husker jeg stusset så på det med temperatur ute for jeg var ikke vant til å gå med jakke hjemme i det hele tatt. Så kom vinteren og jeg så at det var sort og hvitt overalt. Men når all snøen smeltet vekk; var det magisk for meg å se alle de flotte fargene i hagen til min svigermor. Alt det grønne og de fargerike blomstene i hennes hage.

Det var alltid min hobby å stelle blomstene til min mor hjemme på Filippinene. For det meste er det diverse typer orkideer siden hun var medlem av en orkideklubb. Har også prøvd orkideer innendørs i Norge, men de blir aldri så frodige som de min mor hadde.

Jeg er heldig å ha en ganske stor hage, slik at jeg kan ha diverse planter og blomster ute om sommeren. Det er ren terapi for meg å jobbe i min hage fra vår til høst. Der har jeg stort sett satset på liljer, og her er hagen min som jeg gjerne vil dele med dere i bilder.