Hva er en læreplan?
Begrepet læreplan handler om innholdet i det som skal læres, arbeidsmåter som skal brukes og hvordan læring av den enkelte vurderes. Teksten oppfattes skrevet som et formelt vedtatt dokument utarbeidet av de sentrale myndigheter, rettet mot det som skjer i skolen (Dundem 1990).
Jeg har lyst til å nevne LOSA(Lokalt Opplæringstilbud i Samarbeid med Arbeidslivet), utkantskolene som administreres fra oss. Disse elevene har akkurat samme rettigheter som de elevene vi har på vår skole og som møter opp til timen hver dag. Det kan være diverse grunner til at de ikke kan bo hjemmefra for å gå på skolen.
Vi har en del lærere som underviser elevene i Træna, Andøya, Lovund og Beiarn. Disse elevene har valgt å ta utdanning i hjemkommunene siden det er vanskelig for dem å være fysisk på skolen vår. Det betyr ikke at all undervisningen skjer kun ved data. Lærerne har fastsatte datoer der de er fysisk tilstede sammen med elevene sine i utkantskolen, men mesteparten av tiden de bruker til undervisning skjer pr. data. Disse lærerne har vanlig undervisning på skolen mens LOSA kun er en del av det hele.
Ved skolestart sender bibliotekaren bøkene de trenger dit enten per post, med lærerne eller sammen med IKT-ansvarlig når de får elev-pc utdelt (som regel første uka etter skolestart). Disse elevene har en veileder som er tilstede for å hjelpe dem med skolearbeidet. Lærerne som er fysisk på skolen vår sender oppgavene per mail på "It's learning" og elevene sender arbeidet igjennom "It's learning". Jeg har vært så heldig å få være tilstede mens en lærer brukte videokonferanseutstyr til undervisning til hele klassen i Beiarn.
Læreren ringer først veilederen på den aktuelle skolen og avtaler konferanse. Veilederen vil da slå på TV-apparatet og samtidig aktivere videokameraet på skolen. Nå kan læreren snakke samtidig som han ser elevene sine som sitter i klasserommet. Han bruker sin datamaskin og sender til samtlige elever de oppgavene de skal jobbe med i timen. Elevene kan stille spørsmål direkte til læreren. Alle oppgavene sendes på "It's learning".
Vi har også en liten gruppe som har spesielle behov ved undervisning. Da er undervisning tilrettelagt for dem. Biblioteket kjøper inn diverse bøker som er egnet for deres behov. Har en del CD-rom som er tilpasset dem. Spesielle elever som disse har lesetrening på biblioteket og da finner jeg bøker, lydbøker og filmer til dem. Det er viktig at vi bibliotekaren får innblikk i det elevene holder på med så vi kan være forberedt på å gi dem materialet de trenger til enhver tid. Har flinke lærere som i god tid informerer om hva som finnes på markedet og som passer disse elevene.
fredag 18. mars 2011
søndag 13. mars 2011
Læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring - Den generelle delen av læreplanen
Som innledning har jeg hentet noen linjer fra Udir.no, sitat:
"Læreplanens formål i utdanningen er å bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Elevene får prøve ut og bli bevisst på egne evner og anlegg til å kunne foreta kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til å skape grunnlag for økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse.
Elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsområder i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene har mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen legger til rette ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv."
Sitat slutt.
Historisk sett er selve "oppskriften" for å tilegne seg denne læringen noe så spesiell som kristne og humanistiske verdier; likeverd, menneskeretter, evne til å skape, oppleve og formidle. Mennesket er et moralsk vesen som tar ansvar for egne valg og handlinger. Læringen forutsetter forståelse for språklige og kulturelle forskjeller, hensyn til minoritetsgrupper og funksjonshemmede, respekt for eldre og det motsatte kjønn.
Det fremste målet for utdanning er utvikling. Kreativitet, nysgjerrighet, drøm og fantasi styrker evnen til en stabil utvikling. Man må ta i betraktning at mye av vår historie inneholder store mengder lærdom.
Tradisjoner er også lærdom; erfaringer gjennom praktisk virke, tankevirksomhet (teoretiske skolefag) og kulturelle aktiviteter.
På alle livsfelter kreves kritisk skjønn, vurdering av alle inntrykk og fremtidige gjøremål. Man kan prøve og feile nesten i det uendelige, men dette er også noe man tar lærdom av. Denne delen av lærdommen gir grunnlag for å skaffe seg og vinne ny kunnskap.
Læringstiden skal gi eleven innsyn i variasjon og bredde i arbeidslivet.
Dette vil gi kunnskap om hjelpemidler som finnes for å effektivisere og lette arbeidsoppgavene. I dag har teknologien en eksplosiv utvikling, og her kreves det at man hele tiden følger med og er oppdatert. Her er det viktig at eleven på et tidlig tidspunkt viser driv og vilje til å lære.
Gode vaner og rutiner i utdanningstiden vil gjøre det enklere å fungere i et krevende, og til tider stresset, arbeidsliv.
Utdanningen foregår primært på skolen der læreren underviser systematisk og målrettet. Læreren er nødt til å tilpasse undervisningen slik at alle elevene får med seg den nødvendige teorien, derfor må eleven selv ta initiativ til å lære og forstå de fag det er blitt undervist i. Eleven må kunne konfrontere nye og ukjente fagområder basert på det som allerede er tillært.
Tilegning av lærdom kan være sammensatt av flere instanser. Etter ungdomsskolen skal man videre og da er det mange skoler og linjer å velge mellom. Det er en utfordring i seg selv bare å prøve å gjøre rett valg.
Hvis man da har de rette forbindelsene, eneten privat eller i arbeidslivet, så vil man nok til slutt få de rådene som skal til for å gjøre de riktige valg.
"Læreplanens formål i utdanningen er å bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Elevene får prøve ut og bli bevisst på egne evner og anlegg til å kunne foreta kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til å skape grunnlag for økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse.
Elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsområder i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene har mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen legger til rette ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv."
Sitat slutt.
Historisk sett er selve "oppskriften" for å tilegne seg denne læringen noe så spesiell som kristne og humanistiske verdier; likeverd, menneskeretter, evne til å skape, oppleve og formidle. Mennesket er et moralsk vesen som tar ansvar for egne valg og handlinger. Læringen forutsetter forståelse for språklige og kulturelle forskjeller, hensyn til minoritetsgrupper og funksjonshemmede, respekt for eldre og det motsatte kjønn.
Det fremste målet for utdanning er utvikling. Kreativitet, nysgjerrighet, drøm og fantasi styrker evnen til en stabil utvikling. Man må ta i betraktning at mye av vår historie inneholder store mengder lærdom.
Tradisjoner er også lærdom; erfaringer gjennom praktisk virke, tankevirksomhet (teoretiske skolefag) og kulturelle aktiviteter.
På alle livsfelter kreves kritisk skjønn, vurdering av alle inntrykk og fremtidige gjøremål. Man kan prøve og feile nesten i det uendelige, men dette er også noe man tar lærdom av. Denne delen av lærdommen gir grunnlag for å skaffe seg og vinne ny kunnskap.
Læringstiden skal gi eleven innsyn i variasjon og bredde i arbeidslivet.
Dette vil gi kunnskap om hjelpemidler som finnes for å effektivisere og lette arbeidsoppgavene. I dag har teknologien en eksplosiv utvikling, og her kreves det at man hele tiden følger med og er oppdatert. Her er det viktig at eleven på et tidlig tidspunkt viser driv og vilje til å lære.
Gode vaner og rutiner i utdanningstiden vil gjøre det enklere å fungere i et krevende, og til tider stresset, arbeidsliv.
Utdanningen foregår primært på skolen der læreren underviser systematisk og målrettet. Læreren er nødt til å tilpasse undervisningen slik at alle elevene får med seg den nødvendige teorien, derfor må eleven selv ta initiativ til å lære og forstå de fag det er blitt undervist i. Eleven må kunne konfrontere nye og ukjente fagområder basert på det som allerede er tillært.
Tilegning av lærdom kan være sammensatt av flere instanser. Etter ungdomsskolen skal man videre og da er det mange skoler og linjer å velge mellom. Det er en utfordring i seg selv bare å prøve å gjøre rett valg.
Hvis man da har de rette forbindelsene, eneten privat eller i arbeidslivet, så vil man nok til slutt få de rådene som skal til for å gjøre de riktige valg.
lørdag 12. mars 2011
Plukk opp hundeskiten
Det er stadige innlegg i avisene om problemer med hundeskit både her og der.
Politiet karakteriserer dette som et samfunnsproblem og kan derfor gjøre lite med dette. Det henvises i stedet til kommunale vedtekter om hundehold, og hundelovens kapittel 1,§3.
Denne miljøforurensingen dukker nå opp etterhvert som snøen smelter, klissete og illeluktende "kaker" langs gang-og sykkelveier og andre steder der mye folk ferdes.
Selvfølgelig er det mange som er flinke til å plukke opp etter hundene, men desverre ser det ut som flertallet ikke bryr seg. Det produseres hundeposer spesielt for dette.
Politiet karakteriserer dette som et samfunnsproblem og kan derfor gjøre lite med dette. Det henvises i stedet til kommunale vedtekter om hundehold, og hundelovens kapittel 1,§3.
Denne miljøforurensingen dukker nå opp etterhvert som snøen smelter, klissete og illeluktende "kaker" langs gang-og sykkelveier og andre steder der mye folk ferdes.
Selvfølgelig er det mange som er flinke til å plukke opp etter hundene, men desverre ser det ut som flertallet ikke bryr seg. Det produseres hundeposer spesielt for dette.
www.webjournalisten.com
Denne nettavisen er et samarbeid mellom Norges Informasjonsteknologiske Høyskole (NITH) og NKI Nettstudier.
I hovedsak er denne beregnet på jounalistikkstudenter som benytter skolenes studier innen Nettjournalistikk. Benyttes som publiseringsmedium og virtuell redaksjon der materialet er underlagt åndsverkslovens bestemmelser.
I hovedsak er denne beregnet på jounalistikkstudenter som benytter skolenes studier innen Nettjournalistikk. Benyttes som publiseringsmedium og virtuell redaksjon der materialet er underlagt åndsverkslovens bestemmelser.
tirsdag 8. mars 2011
Første samling - 22.-23. februar
Første dagen gikk med til å lage en blogg. Det var litt vanskelig siden det var første gang jeg har laget en egen blogg. Etter lunsj var det mer blogging og mot slutten av dagen var vi på omvisning på Universitetsbiblioteket. Temaer som ble tatt opp der er bibliotekets e-ressurser og Nasjonalbibliotekets gratisressurser.
Andre dagen hadde vi en fin forelesning av Geir Hareide Hansen om Web 2.0 og andre sosiale medier. Det var meget interessant. Etter lunsj var vi å hørte på Edvard Hoem om Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix på auditoriet. Mer blogging etterpå og arbeidsgruppe fordeling og arbeidsoppgaver mellom samlingene. Evaluering.
Andre dagen hadde vi en fin forelesning av Geir Hareide Hansen om Web 2.0 og andre sosiale medier. Det var meget interessant. Etter lunsj var vi å hørte på Edvard Hoem om Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix på auditoriet. Mer blogging etterpå og arbeidsgruppe fordeling og arbeidsoppgaver mellom samlingene. Evaluering.
Abonner på:
Innlegg (Atom)